Brønnøya vel eier flere større og mindre landområder på Brønnøya. Vellets eiendommer langs sjøen disponeres i hovedsak av lokale båtforeninger med egen forvaltning og styre.

Båtforeningene har selv ansvar for skjøtselen på de respektive områdene de benytter. På vellets øvrige områder sørger velstyret for at nødvendig, hensiktsmessig og naturfaglig riktig skjøtsel gjennomføres. Dette skjer ved at én av velstyrets medlemmer er tidelt skjøtsel som eget ansvarsområde. Selve arbeidet utføres på dugnad av vellets medlemmer – betalt eller utbetalt – avhengig av mengde og arbeidets karakter, og som betalt sommerjobb for øyas ungdom.

Spørsmålet er hvordan vi vil at fellesområdene på Brønnøya skal se ut. Det er stor enighet om at p-plassen og adkomstområdene må ryddes så vi enkelt kommer frem og de fleste er glade for at søppel og skrot forsvinner. Landingsplasser for helikopter i tilfellet ulykke må holdes slik at det er mulig å lande, fotballbanen må klippes for å være fungerende bane, likeså plenen foran Velhuset.

Eksisterende og nye skjøtselsutfordringer representeres av henholdsvis uønskede, ønskede og rødlistede plante- og dyrearter; de første ønskes fjernet, de andre beskyttet og vernet. Hittil har vellets ansvarsområde omfattet skjøtsel i forhold til planter – ikke dyr.

Men bekjempelse av stillehavsøsters er blitt et tema de siste årene. Forekomst av mink på enkelte øyer i Oslofjorden, er også noe vi er oppmerksomme på. Mye flått er et problem som har sammenheng med rådyrstammen på øya. Fellestillatelse ligger fast på ett dyr i året. Til tross for at Brønnøya er en øy, er det få felles badeplasser. Strandsonen er preget av leire, erodert kalkstein og eruptive bergarter, begge med tildels skarpe kanter. For å ha egnede badeplasser er det derfor på mindre områder jevnlig påført sand. Fordi østers fester seg og vokser på fjell og stein, holdes den unna der det er sand.

Uønskede planter er i stor grad forvillede hageplanter som sprer seg i et slikt omfang at de fortrenger den eksisterende naturtypen med planter og dyr som naturlig fantes på stedet. De mest iøynefallende uønskede plantene på Brønnøya er: kanadagullris, lupin og rynkerose, men også berberis, mispel, gullregn og gravbergknapp sprer seg voldsomt på visse områder (se: Artsdatabanken).

For å opprettholde leveplassene – habitatene – til de ønskede artene, både planter og dyr og da spesielt insekter som står i fare for å dø ut, kreves skjøtsel. Hvordan skjøtselen skal gjennomføres: hvor, når og på hvilken måte, er under kontinuerlig vurdering.

Områder som skjøttes av vellet er:
P-plassen Vendla (eies av Asker kommune), nedgangen til fergeleiet på Nesøya, området ved fergeleiet i Vendelsund på Brønnøya, Sandbukta, Pilbogen, Furuholmsveien vest, hovedgårdsjordene (private), Storeslåttområdet, fotballbanen, Velhusområdet, Nordjordet, Østre brygge og strandsonen langs nordre Brønnøya, Brønnøyåsen. Badestrender der det tradisjonelt har vært påført sand er: Østre brygge, Søndre brygge, Storeslått, Sementen (Pilodden),

Sandbukta. Spørsmålet er om flere mindre lokaliteter også med fordel kunne påføres sand, ikke minst for å bekjempe stillehavsøsters.

I det følgende gjennomgås skjøtselsutfordringene og -oppgavene på de enkelte områdene, hva som er gjort og fremtidige utfordringer.