free html5 templates

Om Brønnøya

Brønnøya ligger i Vestfjorden i Asker kommune
og er den nest største av øyene i Vestfjorden.

På disse sidene vil turgåere, syklister, Brønnøyas beboere og Brønnøya Vel
sine medlemmer finne aktuellt stoff om Brønnøya.

Mobirise

Brønnøya

Størrelse: ca. 1400 mål
Severdigheter Gammel ringovn fra kalkbrennerivirksomhet
Bebyggelse: 16 eiendommer med helårsbolig og 261 med hytter
Eierforhold: 362 private parseller, felles strandområder eid av Brønnøya Vel samt naturreservater

Historien i korte trekk

Brønnøya ligger i Vestfjorden mellom Nesøya og Langåra i Asker kommune. For å komme over til Brønnøya, kan man bruke kabelfergen i Vendelsundet om sommeren og flytebroen om vinteren.

Tidligere var sjøveien det eneste alternativet. Nordre brygge ble anlagt på slutten av 1800-tallet, mens Vestre, Østre og Søndre ble etablert i løpet av 1920 – årene. Fire skipsanløp forteller at trafikken var stor og selve livsnerven som gjorde det mulig for å folk å oppholde seg på øyene. 

Mellom Langåra og Brønnøya ligger Langårsundet med Middagsbukta. Her har båtfolket ankret opp i generasjoner. Både nyttetrafikk og lystbåter har funnet hvile for vær og vind i dette smale sundet.
St. Hans aften kan man nesten gå tørrskodd over til Langåra. Da er Middagsbukta fjordens Karl Johan med et yrende folkeliv.

Sørover åpner fjorden seg mot Håøya og Drøbak, hovedleden for sjøfarerne gjennom uminnelige tider.

Brønnøya er på rundt 1400 mål og har vært en del av Nesøygodset fra 1500 -tallet og til det kom over på bondehender 200 år senere.

Navnet Brønnøya er funnet på sjøkart fra 1500-tallet. Egennavnet Brønnøya er sammensatt av substantivene: brønn og øy. Brønn er den moderne versjonen av det norrøne substantivet brunnr som betyr kilde eller oppkomme. Navnet forteller at det finnes vann på øya, og det var viktig informasjon til de mange sjøfarerne som trengte hyppige forsyninger av ferskvann om bord på sine lange ferder.

Navnevalget er ikke originalt. Mange øyer og steder har fått brunnr knyttet til steds-navnet. Det var svært vanlig å navngi områder etter stedets fortrinn, karakteristiske utseende eller egenskap. Slik ble sjøkartene langt mer enn alminnelige veivisere.
De informerte sjøfarerne om hva de kunne forvente  
å finne på de ulike stedene.

På Brønnøya er det en rekke vannkilder fra eldre og
nyere tid.
Den mest omtalte brønnen, Mariakilden, er en brønn som ligger i Ostsundveien, nær Østre brygge. Den har vært brukt i mange århundrer, men i dag er den gjengrodd og uttørket. Både sjøfarerne og folk som var i land for å bryte kalk eller sanke planter og urter, har nok kjent til akkurat dette oppkommet.
Flere andre naturlige vannkilder og små bekker er det fremdeles rester etter for den observante turgåer. 

Før Brønnøya ble utparsellert i 1928, var det etablert minst en fellesbrønn til. Den ligger ved Ostsundveien 15 mellom det gamle røde huset, som kan ha vært vaskeri, kontor eller bakeri i Brambaniperioden, og den tidligere arbeiderboligen Breidablikk  i Ostsundveien 12. Breidablikk tilhører i dag familien Duborgh og er sterkt ombygget. En annen vannkilde som kan ha vært brukt av sjøfolk, lå på Odd Nielsens odde, nåværende Berghs eiendom i Pilodden 11.
Den er fylt igjen i dag. 

Brønnøya bærer sitt navn med rette. Vannkildene var mange, men for å unngå å bære vann lange veier, anla parselleierne sisterner for oppsamling av takvann. Både hovedgården og forpakterboligen hadde slike sisterner. Ulempen var selvfølgelig at 

de gikk tomme i tørkeperioder. Den første borebrønnen ble anlagt bak butikken av Antonisen og Hovedgården i fellesskap i 1943. Flere av parselleierne valgte senere  slike løsninger, alene eller i fellesskap med naboer. 

Fra 1930-tallet ble det etablert flere fellesbrønner til folk på ulike deler av øya. Vi finner restene etter en på det store jordet langs Brønnøyveien, enda en brønn ligger ved Langårsundet på eiendommen til Berven i Brønnøyveien 53. Om den har vært brukt
av andre enn grunneieren, er vanskelig å si, men beliggenheten gjorde den i hvert fall tilgjengelig for folk i båt også.

Både i Sandbukta, langs Vendelveien, innerst i Pilbogen og ved Ferderodden ble  det anlagt brønner for grunneierne, og noen var i bruk til langt ut på 1960-tallet. På Kuhavna var det et vannhull som holdt beitedyrene med vann, mens grisehuset og 
fjøset på gården fikk vann fra en kunstig dam fra toppen av øya, nær eiendommen til Knut Antonisen. Denne dammen er av eldre dato og vanskelig å tidfeste, men den var  i hvert fall etablert lenge før familien Antonisen overtok gårdsbruket og forpakter-boligen i 1934. 

Hovedgården fikk vannledning fra fastlandet i 1967. Omfanget av utslipp fra de etter hvert mer moderne privathus-holdningene ble til sist så stort at det svekket kvaliteten på drikkevannet. Løsningen
ble etablering av et vann- og avløpsnett tilknyttet det kommunale nettet på Nesøya.
Det sto ferdig i 2003 og de fleste helårsboligene og vel halvparten av fritidsboligene  er nå knyttet til dette nettet.


For full historikk abefales det å kjøpe boken:

Ankomst Brønnøya!
Øyliv i indre Oslofjord - før og nå

En bok av:
Ellen Ugland og Magnus Birkeland

Brønnøya 1927

Mobirise

© Copyright 2018 Brønnøya Vel - All Rights Reserved - webmaster